was successfully added to your cart.
Fisteblogginnlegg

Fistebloggen #1 – Parkfist

By July 4, 2017 No Comments

Den nyss oppvåknede legenden Tom Arild Hamre (foto) knipsa de vakreste knips. Vi eier på tidspunktet ved knipsing hele verden og setter en god, stødig kurs for moder jord.

Rapport fra Parkfist’17

Fortalt av Reffrenget


Joda, nå har vi skuffet kull på dette lokomotivet kjent som Sinsenfist en stund. Men at den gamle forbrenningsovnen skulle komme til å svulme til den glødende kjernen som en dag utkonkurrerte jordklodens egen mantel, og slik ble den største enkelte varmekilden kjent for vitenskapen og den desidert største nåværende trusselen mot verdens klima, dét hadde vi ikke sett for oss!

Men vi fortsetter ubønnhørlig å skuffe kull. Slaver av vår egen legendisme! Sist på park. En liten rapport:

07:13 – Reffrenget står opp. Dagen de har pusha for i det som føles ut som evigheter er her. For en gangs skyld er det verdt å legge inn en skikkelig tannpuss etter morrasdusjen. Ute krangler det måker. Fåkke gjort noe på jobb i dag uansett. Trikker lell.

11:30 – Det er lunsj på jobben og jeg er ansvarlig for å sette fram shit. Bruker god tid på opplegget. Har ikke gjort annet enn å tenke på detaljer til kveldens konsert. Stikker etter lunsj. Må hente bil, frakte et alt for tungt stage piano. Tenker på det sjuke faktum at Gutten bor utafor byen, er trommis med masse trommer, har verken lappen eller bil. For en sjuk fyr han er. Glad jeg traff den gutten. Vurderer dog å kjøpe teoriboka til Gutten til jul. Sånn er jeg da, regisserer verden rundt meg til det som ved første øyekast virker til å være altruistisk motivert, men som i realiteten er kynisk egoisme satt i system.

16:00 – Det er get in på Parkteateret. Ingen i døra, men jeg stikker inn i baren og får kisen der til å varsle teknikere. Kommer inn i tom park. Her skal det fistes! Jeg er nøyaktig på uret. Halve bandet er litt seine, men det har vi tid til. Kalkulert med det. Jeg begynner å for alvor kjenne på det. Får en pause i det jeg kjører for å levere tilbake lånebilen. Kjøper med moreller og vann med bobler i på vei tilbake.

Vel tilbake på park er Ida i full sving med scenografien. Kjører enkel gangstershit. Plast-avskårende fra IKEA og s-i-n-s-e-n-f-i-s-t i ballonger. Har noen dusker også som ser ganske wack ut, men alt ville ha sett yo ut i kveld, så vi smeller det på.

Lydsjekk går smud, vilt deilig lyd og først nå går det opp for oss hvor deilig det kommer til å bli med Fister Sisters i ryggen hele konserten. Vi skal ha med blåsere også. De er på corporate-gig for å lande noen enkle munchs og kommer først rett før konsertstart. Det er rutinerte spillere, jeg er ubekymra.

18:30 – Zawadi & The Golden Standard setter lyden sin. Satan. Det låter så bredt og høyt og lavt på en gang. Helt hønsehus og treetasjers villa. Jeg får min normale pre-gig-nervøsitet for om folk faktisk møter opp i kveld. Tenker på det sjuke scenariet at noen kanskje velger å bli hjemme og gå glipp av dette. Stakkars jævler. Får håpe ingen er så blåst bak pannebrasken da.

19:12 – pizza. Kommer på at man på Grand Pizza & Cafe kan få “barnesaus” til pizzan sin. Sånt kommer man ikke på selv etter endt Westerdals studies. Det er nesten oppe og nikker med sushisjappa “An Sang Sushi”.

21:30 – Sjappa begynner å fylles. Kvarter til unge Wadi skal entre scenen. Vi har skifta til scene outfit og vi ser selvfølgelig ut som ti tusen munchs. Dr.Kjell har på gullcaps med spinner som J-sister plukka opp på Grønland. Herre jemini. Gutten er ute og pleaser publikum som bare han kan. Røyker litt mellom slaga. Sånn blir det gjerne når man er vokst opp i en tid der røyksignaler var primærformen for kommunikasjon.

22:02 – Zawadi & The Golden Standard har fått lokalet til å bruse. Sjappa er stappa og svett. Jeg prøver å gå gjennom teksten til “Jobb, jobb jobb” i huet. Det er så fersk at den sitter ikke. Føkk it, sitter det ikke nå sitter det aldri. Jeg sa jeg ikke skulle pilse, men knekker én. Det blir faktisk med den ene. Tenk at det faktisk er mulig å ta én pils.

22:50 – Sitter på huk og hører introhelvette til Gutten smelle avgårde. Jeg skal starte rett på refrenget til låta “100 % fist”. Det ligger en tone i monitoren jeg må leite etter. Det er den jeg skal inn på. Konsertstarten er tre bangers som vil få alle til å føle at de er FERDIG. Men så er det det at det bare er begynnelsen. Titter rolig frem. Ser noen hundre sultne blikk. Skudd også skarpslag. BAM! Jeg er på mikken og det er umulig å snu. Det koker og jeg føler meg som verdens yo’este akkurat her, akkurat nå.

Radio Novas spesialutsending Tage Rivas Tollefsen fanger legendisme i råsa lys.

00:29 – Vi er dønn. Konfetti og jubelbrus. Bukke, nikke neie. Jeg kaster capsen. Kaster et svett håndkle. Pulsen er 200 pinner og jeg er tørst. Smiler nesten like bredt som Gutten. Husker ikke så mye av det som har skjedd, men kjenner at det har vært deilig. Klemmer gutta og tusler opp de smale trappene bak scenen for en rask debrief, øl og tørr trøye. Det finnes ikke noe morsommere enn dette – takk!

Fotografen Tom Arild Hamre fanger det øyeblikket fistere og fisterinner får sin fortjente takk. Det skjer snart igjen. Vi er såvidt igang.

 

About bandadmin